Leseleseleseleselese

Lese. Bøker, blader, hva som helst.

Det er en av mine absolutte favorittgjøremål noensinne. For meg er det lite som slår å sitte i et fredelig hjørne med en god bok. Gjerne med en kopp te innen rekkevidde og katta ved siden av meg, begge deler er veldig avslappende. Jeg aner ikke hvor mange bøker jeg har lest i mitt liv, men i gjennomsnitt en om dagen siden jeg var ca 15, jeg er født i 1965, regn ut sjøl ;)

Hvis du har den riktige typen humor vil jeg på det varmeste anbefale Douglas Adams geniale "Hitchhiker's Guide to the Galaxy", oversatt "Haikerens guide til galaksen". Og ellers alt du kan finne med hans navn på.

Personlig er jeg ikke veldig begeistret for oversettelsen, men det er antagelig fordi mye av den britiske tonen som er så ubetalelig i boken er nesten umulig å få riktig på et annet språk. Eller kanskje fordi jeg er utrolig pirkete...

Det samme gjelder Stephen King. Mannen har en evne til å fortelle historier som få andre, men det er få av bøkene hans som har blitt oversatt bra. Den eneste "feilen" med det han skriver er at han er antagelig verdensmester i å ende bøker med spørsmålstegn. Når jeg leser en av hans bøker pleier det å begynne med at jeg leser - eller inhalerer - boken, lever meg inn i historien, filmen lager seg selv i hjernen min, plottet hans slutter, og så vil jeg vite hva som skjer. Det er så frustrerende å være inni en god historie, og så er det ikke fler sider i boka. ARGH!

Jeg snublet over Tolkien ved en tilfeldighet da jeg var 10 eller 11, tuslet som vanlig rundt mellom hyllene på biblioteket og så "Hobbiten". Hva i huleste var en hobbit? Selvsagt grep jeg boken og leste den. Tre ganger, om jeg ikke husker feil. Og mange ganger siden den tiden. Jeg visste ikke at han hadde skrevet mer før jeg - som vanlig - tuslet på biblioteket og så "Ringenes Herre". Samme historien igjen, grafse til seg alle tre bøker og bli borte.

Det endte opp med at jeg kjøpte alle bøkene ganske fort, ettersom jeg lånte dem så mange ganger at bibliotekaren begynte å le av meg. Da jeg ble bedre i engelsk måtte jeg jo såklart lese dem på det språket, og syntes igjen at oversettelsen ikke var så mye å hoppe i taket for.

Jeg har blitt kalt bokorm så mange ganger at jeg har mistet tellingen, men jeg smiler og takker når noen sier det. Bøkene har gitt meg utrolig mye gjennom årene, så jeg regner det som et kompliment.


Reading. Books, magazines, whatever.

One of my favourite  things to do, ever. To me little or nothing beats sitting in a quiet corner with a good book. A cup of tea within reach and my cat next to me just makes it better, not to mention very relaxing. I haven't got a clue how many books I've read in my life, but approximately one per day since I was about 15, I was born in 1965, you do the math ;)

If your humour is of the right kind one of my recommendations is Douglas Adams' "Hitchiker's Guide to the Galaxy". And anything else you can find with his name on it.

I'm not crazy about the translation, but that might be because his rather intricate language gets lost quite easily. Or maybe it is just me being picky...

Stephen King is another of my favourites. The man has story-telling abilities like few others, but unfortunately a lot of it is lost in translation. If I have to point out one thing "wrong" with his writing it would be that he is the champion of ending books with question marks. When I read one of his books I start reading - or inhaling - the book, the story comes alive, the movie makes itself in my brain, his plot ends, and I want to know what comes next. It is unbelievably frustrating to be inside a good story, and then no more pages in the book. ARGH!


I stumbled across Tolkien by a coincidence when I was about 10 or 11. I was as usual poking around the shelves in the library and noticed "The Hobbit". What in the world or off it was a hobbit? Of course I grabbed the book and read it. Three times, I believe it was. And a lot of times since then. I didn't know he had written more books until another time at the library, poking around the shelves and noticing "Lord of the Rings". Same story, grabbed the books and disappeared into them.

It ended up with me buying the books after a short while, I borrowed them so many times the librarian started laughing at me. When my English got better I of course had to read them in that language, and again, the translation was not that good.

I've been called a bookworm too many times to keep count, but if somebody calls me that I smile and thank them. The books have given me so much through the years that I consider it a compliment