mandag 17. juni 2013

Like - like ikke - hvorfor? Likes - dislikes - why?

Jeg liker mye. Jeg misliker også ganske mye. Men jeg har aldri kunnet finne noen forklaring på hvorfor. Det nærmeste jeg kan komme til å beskrive følelsen er at "det trykker på knappene". Riktige knapper, feil knapper, men knapper. Som når en trykker på en knapp på radioen og får fram musikk.

Musikk, ja. Eksempel: En hører på en radio som spiller tilfeldig blanding av absolutt alle typer musikk. Noen ganger hiver en seg over radioen og skrur opp volumet samt skriver ned hva den aktuelle artisten/låten heter til senere bruk. Andre ganger skrur en ned, skrur av, eller kanskje vil hive hele radioen ut av vinduet og håper en treffer det individet som produserer sånn skitt. Men som oftest går det meste bare inn det ene øret og ut av det andre. Kjedelig. Jeg kan rable opp mye av både det ene og det andre, men jeg skal ikke skrive en roman heller :P

Bøker. Min definisjon på en god historie er at filmen i hjernen går i gang fort. Men igjen: Hva får filmen i gang? Det er forskjellig hos de forskjellige. Da snakker jeg såklart ikke om fagbøker, det er en helt annen historie. Så lenge disse informasjonsbøkene er klare og enkle å finne fram i så er det bra for meg. Noen av dem er jo gørrkjedelige også, jeg husker historiebøkene på ungdomsskolen med et grøss. De kunne ha blitt solgt som sovemedisin.

Mat. Kjøtt, fisk, frukt, grønnsaker, godteri, alt som kan konsumeres av et menneske. For meg smaker det meste godt, men jeg kan ikke komme med noen forklaring på hvorfor biff eller kylling er så ufattelig godt mens oliven og asparges er noe alle andre gjerne kan få så lenge jeg slipper.

#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤

I like quite a lot of things. I also dislike much. But I have never found an explanation of why. The closest I can get to describe the feeling is that it "pushes the buttons". Correct buttons, wrong buttons, but buttons. As in pushing a button on the radio and getting music.

Oh, yeah, music. Example: You listen to a radio that plays a random selection of every possible type of music. Some times you throw yourself at the radio, turn up the volume and write down what the current artist/song is called, for later use. Other times you turn down the volume, turn it off, or maybe you want to throw the thing out the window and hope you hit whoever made that sh**. Mainly most of it goes out one ear and out the other. Boring. I could tell a lot about both one and the other, but I am not gong to write a novel - for now.... :P

Books. My definition of a good book is something that starts the movie going in my brain fast. But again: What kickstarts the movie? That is different with different people. I am of course not talking about books about specific subjects, that is another story. As long as the information books are clearly written and simple to use I am satisfied. Some of those are lethally boring also, I remember the history books in 7th, 8th and 9th grade with a shudder. They could have been sold as sleeping aids.

Food. Meat, fish, fruit, vegetables, candies, everything a human can consume. Most of it tastes good to me, but I can't come up with a sensible explanation for why steak and chicken is so unbelievably tasty but olives and asparagus is something everybody else can have all they want as long as I don't have to.

mandag 10. juni 2013

Trøtt. Trøttere. Trøttest-

Jeg har egentlig mye å gjøre. Skulle jeg skrevet alt på papir ville listen vært lengre enn meg. Rydde, vaske, stable, ugh. Skal også  ta kontakt med alle organisasjoner mor var medlem av for å fortelle at det ikke behøver å sende mer brev til henne.

Egentlig mye å gjøre, men absolutt ingen energi som trengs for å få det gjort. Det er litt som om noen har tappet ut energien og erstattet med sirup. Sirup i 40 kuldegrader. Bleh.

Fantaserer om ny bil og ny kåk, det er ikke helt ugjørlig, men jeg får ta det problemet når det kommer så lagnt. Ta alle problemer samtidig er bare et annet ord for å ende opp i totalt kaos og ikke få gjort en eneste ting fornuftig.

Sånn ca riktig liste:

- selge leiligheten til mor
-fikse det økonomiske som skal fikses, dvs betale en skremmende haug regninger
-skaffe bil om det er økonomisk mulig
-se hva som er tilgjengelig på boligmarkedet om det er økonomisk mulig.


Min drømmekåk? Veldig enkelt, bare den ligger et eller annet sted hvor det er fredelig og rolig er jeg fornøyd. Fred og ro er utrolig viktig for meg. Så lite lydforurensning som mulig, gjerne ved skogen sånn som jeg bor nå, bare litt større. Bokhyllen min  revner snart. Så hvis det da er plass nok til bokhyller, katta, datadingser og meg sjøl vil jeg si at det er fint . Hvis det skjedde noe så merkelig som at jeg vant skremmende summer i Lotto ville jeg vel lagt til svømmebasseng der. Bibliotek og svømmebasseng, resten er ikke så nøye. Er iofs ikke spesielt interessert i hus, sannsynligvis pga at jeg ikke er spesielt interessert i hagearbeide og denslags dill. Kunne jo seff montert varmekabler til vinterbruk og plantet flat gressplen det er en filleting å klippe. Det er noe som heter robotklippere også, som gjør det for meg. I allefall skal det være ting som kanskje kan gjøre seg selv ettersom jeg blir eldre og mer handicappet. Håper jo seff å holde koken så lenge som mulig, men det får vi jo se hva som skjer.

Min drømmebil? Ikkeno Ferrari, Porsche eller noe sånt. Ganske poengløse biler som inneholder to stoler og et halvt tonn motor som får den lille, lave bilen opp i 3-400 km/t. I dette landet  - ubrukelig. Gi meg en sånn, jeg smiler pent og sier takk, tar den på en kjøretur for å finne ut hvordan den er å kjøre - og så selger jeg den.

Jeg vil ha en bil som transporterer meg og mitt ræl fra punkt A til punkt b uten knot og tull, ditto når jeg skal tilbake igjen. Automatgir, takk. Det blir mye fredeligere når bilen gjør sånt sjøl. Gjerne litt høy bil, så jeg har oversikt, men ikke spes viktig. Gjerne litt plass til f eks en madrass eller en bokhylle om sånt trengs. Firehjulstrekk hadde vært nydelig i sånne føreforhold som det enkelte ganger er. Og disse "enkelte gangene" har det blitt mer og mer av.

Men billig i drift og automatgiret er viktigst.

søndag 9. juni 2013

To måneder

Det er to måneder siden mor døde i dag. Niende april 2013 er en dato jeg ikke glemmer med det første.

Mange spør åssen jeg føler meg, hvordan det går, etc, og jeg har ikke noe egentlig svar. Jeg vet det nemlig ikke selv. Nå når jeg er ferdig med nesten alt som må gjøres er retningen mot semi-humanoid i det minste, uten at jeg vet hvordan det går videre.

Selge leilighet og betale alt jeg skylder, det er en tanke jeg liker. Jeg ville såklart hatt mor framfor pengene, men det er ikke mulig å fikse. Så da gjør jeg det minst idiotiske jeg kan komme på og rett og slett venter til en ide kommer ramlende. De har det med å dukke opp på uventede tidspunkter. Hvis jeg forsøker å planlegge noe som er særlig mer avansert enn det jeg gjør til daglig ... nei, det hopper jeg pent og pyntelig over.

Konseptet "psykosomatisk" er jeg helt med på. Jeg har hatt migrene i alle år, et familieproblem fra fars side. En dør ikke av migrene, men skallebank så en lurer på om tredje verdenskrigen har startet i hue er ikke helt koselig. Jeg er ikke den som er verst plaget, men noen anfall i året blir det jo. Spesielt i forbindelse med psykisk stress og varme.  Så at jeg har hatt mer migrene de siste månedene enn jeg har hatt de siste ... tjah, fem årene er ikke noen overraskelse. For ikke å snakke om stive og ømme kroppsdeler. Mine såre flekker har såre flekker. Ævve. Banne. Etc.

Noen dager når jeg skal ut av sengen lurer jeg veldig på hvorfor i det hele tatt jeg gidder å bruke energi på det. Gammal vane, antagelig. Jeg snakker da om de dagene hvor jeg føler meg som om jeg er ca trehundreogåtti år.

Andre ganger er disse "hvorfor stå opp i dag?"-anfallene bare fordi jeg ikke har krefter og energi  i det hele tatt. Disse problemene har blomstret opp nå etter mors død, hvilket jeg ikke egentlig er så veldig overrasket over.  En kan vel ikke få større porsjon psykisk stress slengt i hue enn et dødsfall i familien, hvor du da har regnet avdøde som din beste venn, mor, hjelper, støtte, grunnen til å leve videre i enkelte tilfeller. Å si at jeg er sliten er litt som å si at Glomma er fuktig: Et kjempemessig understatement.

Nå begynner jeg å bli semi-humanoid i det minste. Hvor lang tid det tar før jeg blir sånn ca meg sjøl er en annen sak. Jeg gidder ikke å planlegge sånt når jeg ikke har den fjerneste anelse om hvordan det i såfall skal skje. Det blir litt penger på meg, bil + ny pc står høyt på ønskelisten. Får se hvor mye det blir når all gjeld og dritt skal betales. Det kan nok bli interessant.