Det burde egentlig ikke vært noe merkelig med å sove: Plumpe ned i senga, ligge godt, bli borte, våkne dagen etter og ikke være sliten. Teoretisk sett er det visst sånn det foregår.
Jeg har aldri vært med på så mye av den opplevelsen. Søvnproblemer vet jeg mer om enn jeg vil vite, selv om jeg tar sovetabletter. Men det blir allikevel bedre enn ingenting, så hit med pillene om mulig.
Men i natt: Jeg tok min dose i går kveld, og håpet som alltid på at jeg nå kunne hvile littegrann. Og det gjorde jeg! Det var såpass ok at jeg faktisk ble sjokka da jeg våkna og det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde sovet bra uten problemer.
I følge min mor var jeg født med forstyrrelsen i søvnmønsteret, hun hadde ikke tall på alle de gangene hvor lille meg lå i senga og glante i taket ved midnatt. Selv jeg vet at unger ikke bør være våkne på den tiden. Da jeg begynte på skolen og videre opp i tenårene gjorde jeg det bra på skolen, noe som til dags dato undrer meg: Jeg gikk jo som en zombie den første halvdelen av dagen.
Trøtt som fyh på kvelden, får jeg sove? Nix. Det er mer regel enn unntak for meg. Jeg tror jeg har prøvd alle triks og stort sett de fleste midler for å få sove på et eller annet vis, men neidah. Det eneste som funker er piller av den sterkere sorten, den som de fleste andre går totalt i dørken av og er småfulle dagen etter. For meg er det ta pillen, sovne (forhåpentligvis), fungere som jeg skal dagen etter.
Hvorfor det er så vet da #"%& og ikke jeg, men det gjelder stort sett alt. Smertestillende ditto. Jeg har et klart minne av meg selv som ca åtte eller ni, og migreneanfall på gang. Jeg visste at vi hadde smertestillende i huset, og tok det som sto på boksen at var passende for barn. Kjente jeg lettelse i skallen? Niks. Da var jeg så frustrert at jeg helte inn til voksen dose, og da sluttet den tredje verdenskrigen inni hue mitt sånn ca.
Dette gjelder i dag også. Reseptfrie legemidler gidder jeg ikke en gang å ha i huset, om jeg drikker vannet mitt med eller uten tablettene har det samme effekt på smerte. Da fungerer faktisk meditasjon bedre, i alle fall opp til et visst nivå. Er det snakk om migrene på gang finnes det tabletter som faktisk skal stoppe det, og de fungerer sånn ca - hvis jeg får forvarsel. Da kan jeg ta et par av dem og gjerne legge meg litt på sofaen. En halvtime eller så etter så er jeg meg sjøl.
Visstnok er det enkelte personer som har det sånn, noe med at kroppen enten blir kvitt virkestoffene i tabletter for fort eller at de ikke tas opp, jeg husker ikke. Men det sier vel litt at den siste gangen jeg følte full smertelindring av en tablett inneholdt den morfin. Sukk. Det var ganske intens smerte også, nyoperert etter gastric bypass. En sånn tablett og jeg kjente faktisk ikkeno bortsett fra at jeg ble litt slapp. Smerten forsvant ganske så fort, og det er vel mulig det var derfor jeg var litt fnisete. Ingen smerte etter kraftig smerte er digg. Så tok jeg min vanlige dose av sovetabletter, tanken var at de antagelig ble sparket til nye høyder av morfinen, og det fikk jeg rett i: Ti timers uavbrutt og god søvn. Det er sjeldne saker, det!
Dagen etter var jeg faktisk humanoid igjen også, selv om magen ikke akkurat var så god. Heldigvis har jeg alltid hatt godt grokjøtt eller hva en nå skal kalle det, jeg var meg sjøl etter ca en uke. Litt ømt, men bleh, det var ikke verre enn muskelverk jeg generelt har allikevel, så litt fra eller til gjorde meg ingenting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar