Sommerfryd ... NOT!

Jeg er ikke vilt begeistret for fenomenet sommer. Jada, pent med planter, lukter godt, fugler kvitrer, ikkeno feil med det. Men resten - URK!

Varme og meg er ingen bra kombinasjon. Det er for eksempel en glimrende trigger for migrene, tredje verdenskrigen starter i knollen min omtrent bare jeg ser på termometeret. Jeg blir uvel, sløv, fortere sur og grinete enn ellers, og har bare lyst til å legge meg ned og bli der.

Sol. Bleah. Jeg liker ikke sterkt lys, det er også med på å høye hodepinefaktoren, hvorfor aner jeg ikke, men jeg liker skygger og tusmørke best. Mye koseligere i mine øyne.

Insekter. Dobbelt bleah. Jeg liker ikke ting som flagrer rundt meg og kryper på meg uten invitasjon, og på sommeren er det utallige eksemplarer av enda mer utallige arter som gjør akkurat det. Katta har det veldig morsomt når noe flagrer eller kryper her, greit nok. I det minste har jeg firbeint insektmiddel :P

Folk som er overstrømmende glade og kakler om ferie, sommerkos og jeg vet ikke hva. Om jeg er varm, sliten og generelt muggen fra før når en sånn sommerfanatiker girer opp er det vanskelig å holde meg fra å gjøre noe drastisk. Hive noe hardt i hue på vedkommende, for eksempel. Sommer ditt, sommer datt, sommer foran, sommer bak. Sommermat, sommerklær, sommerdrikke, sommergjøremål, sommerkos, og så videre til kjedsommelighet. Jadda, vet at mange synes sommer er så langt over toppen bra at Mount Everest ser ut som en fartsdump, men er det nødvendig å bli så hysterisk om det?

Nei, gi meg friske høstdager, for ikke å snakke om høstkvelder, med fred og ro, bokstabel ved siden av meg, katta på den andre siden og en kopp te innen rekkevidde. Det går an å puste uten å se hvor smelteovnen som tar alt oksygenet er, lyset er behagelig, og folk flest roer seg ned.

Hm, nå når jeg tenker på det - jeg liker natten, jeg liker ikke folk, jeg liker kjølig luft - kanskje jeg skulle vært en vampyr? :P

Like - like ikke - hvorfor? Likes - dislikes - why?

Jeg liker mye. Jeg misliker også ganske mye. Men jeg har aldri kunnet finne noen forklaring på hvorfor. Det nærmeste jeg kan komme til å beskrive følelsen er at "det trykker på knappene". Riktige knapper, feil knapper, men knapper. Som når en trykker på en knapp på radioen og får fram musikk.

Musikk, ja. Eksempel: En hører på en radio som spiller tilfeldig blanding av absolutt alle typer musikk. Noen ganger hiver en seg over radioen og skrur opp volumet samt skriver ned hva den aktuelle artisten/låten heter til senere bruk. Andre ganger skrur en ned, skrur av, eller kanskje vil hive hele radioen ut av vinduet og håper en treffer det individet som produserer sånn skitt. Men som oftest går det meste bare inn det ene øret og ut av det andre. Kjedelig. Jeg kan rable opp mye av både det ene og det andre, men jeg skal ikke skrive en roman heller :P

Bøker. Min definisjon på en god historie er at filmen i hjernen går i gang fort. Men igjen: Hva får filmen i gang? Det er forskjellig hos de forskjellige. Da snakker jeg såklart ikke om fagbøker, det er en helt annen historie. Så lenge disse informasjonsbøkene er klare og enkle å finne fram i så er det bra for meg. Noen av dem er jo gørrkjedelige også, jeg husker historiebøkene på ungdomsskolen med et grøss. De kunne ha blitt solgt som sovemedisin.

Mat. Kjøtt, fisk, frukt, grønnsaker, godteri, alt som kan konsumeres av et menneske. For meg smaker det meste godt, men jeg kan ikke komme med noen forklaring på hvorfor biff eller kylling er så ufattelig godt mens oliven og asparges er noe alle andre gjerne kan få så lenge jeg slipper.

#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤#¤

I like quite a lot of things. I also dislike much. But I have never found an explanation of why. The closest I can get to describe the feeling is that it "pushes the buttons". Correct buttons, wrong buttons, but buttons. As in pushing a button on the radio and getting music.

Oh, yeah, music. Example: You listen to a radio that plays a random selection of every possible type of music. Some times you throw yourself at the radio, turn up the volume and write down what the current artist/song is called, for later use. Other times you turn down the volume, turn it off, or maybe you want to throw the thing out the window and hope you hit whoever made that sh**. Mainly most of it goes out one ear and out the other. Boring. I could tell a lot about both one and the other, but I am not gong to write a novel - for now.... :P

Books. My definition of a good book is something that starts the movie going in my brain fast. But again: What kickstarts the movie? That is different with different people. I am of course not talking about books about specific subjects, that is another story. As long as the information books are clearly written and simple to use I am satisfied. Some of those are lethally boring also, I remember the history books in 7th, 8th and 9th grade with a shudder. They could have been sold as sleeping aids.

Food. Meat, fish, fruit, vegetables, candies, everything a human can consume. Most of it tastes good to me, but I can't come up with a sensible explanation for why steak and chicken is so unbelievably tasty but olives and asparagus is something everybody else can have all they want as long as I don't have to.

Trøtt. Trøttere. Trøttest-

Jeg har egentlig mye å gjøre. Skulle jeg skrevet alt på papir ville listen vært lengre enn meg. Rydde, vaske, stable, ugh. Skal også  ta kontakt med alle organisasjoner mor var medlem av for å fortelle at det ikke behøver å sende mer brev til henne.

Egentlig mye å gjøre, men absolutt ingen energi som trengs for å få det gjort. Det er litt som om noen har tappet ut energien og erstattet med sirup. Sirup i 40 kuldegrader. Bleh.

Fantaserer om ny bil og ny kåk, det er ikke helt ugjørlig, men jeg får ta det problemet når det kommer så lagnt. Ta alle problemer samtidig er bare et annet ord for å ende opp i totalt kaos og ikke få gjort en eneste ting fornuftig.

Sånn ca riktig liste:

- selge leiligheten til mor
-fikse det økonomiske som skal fikses, dvs betale en skremmende haug regninger
-skaffe bil om det er økonomisk mulig
-se hva som er tilgjengelig på boligmarkedet om det er økonomisk mulig.


Min drømmekåk? Veldig enkelt, bare den ligger et eller annet sted hvor det er fredelig og rolig er jeg fornøyd. Fred og ro er utrolig viktig for meg. Så lite lydforurensning som mulig, gjerne ved skogen sånn som jeg bor nå, bare litt større. Bokhyllen min  revner snart. Så hvis det da er plass nok til bokhyller, katta, datadingser og meg sjøl vil jeg si at det er fint . Hvis det skjedde noe så merkelig som at jeg vant skremmende summer i Lotto ville jeg vel lagt til svømmebasseng der. Bibliotek og svømmebasseng, resten er ikke så nøye. Er iofs ikke spesielt interessert i hus, sannsynligvis pga at jeg ikke er spesielt interessert i hagearbeide og denslags dill. Kunne jo seff montert varmekabler til vinterbruk og plantet flat gressplen det er en filleting å klippe. Det er noe som heter robotklippere også, som gjør det for meg. I allefall skal det være ting som kanskje kan gjøre seg selv ettersom jeg blir eldre og mer handicappet. Håper jo seff å holde koken så lenge som mulig, men det får vi jo se hva som skjer.

Min drømmebil? Ikkeno Ferrari, Porsche eller noe sånt. Ganske poengløse biler som inneholder to stoler og et halvt tonn motor som får den lille, lave bilen opp i 3-400 km/t. I dette landet  - ubrukelig. Gi meg en sånn, jeg smiler pent og sier takk, tar den på en kjøretur for å finne ut hvordan den er å kjøre - og så selger jeg den.

Jeg vil ha en bil som transporterer meg og mitt ræl fra punkt A til punkt b uten knot og tull, ditto når jeg skal tilbake igjen. Automatgir, takk. Det blir mye fredeligere når bilen gjør sånt sjøl. Gjerne litt høy bil, så jeg har oversikt, men ikke spes viktig. Gjerne litt plass til f eks en madrass eller en bokhylle om sånt trengs. Firehjulstrekk hadde vært nydelig i sånne føreforhold som det enkelte ganger er. Og disse "enkelte gangene" har det blitt mer og mer av.

Men billig i drift og automatgiret er viktigst.

To måneder

Det er to måneder siden mor døde i dag. Niende april 2013 er en dato jeg ikke glemmer med det første.

Mange spør åssen jeg føler meg, hvordan det går, etc, og jeg har ikke noe egentlig svar. Jeg vet det nemlig ikke selv. Nå når jeg er ferdig med nesten alt som må gjøres er retningen mot semi-humanoid i det minste, uten at jeg vet hvordan det går videre.

Selge leilighet og betale alt jeg skylder, det er en tanke jeg liker. Jeg ville såklart hatt mor framfor pengene, men det er ikke mulig å fikse. Så da gjør jeg det minst idiotiske jeg kan komme på og rett og slett venter til en ide kommer ramlende. De har det med å dukke opp på uventede tidspunkter. Hvis jeg forsøker å planlegge noe som er særlig mer avansert enn det jeg gjør til daglig ... nei, det hopper jeg pent og pyntelig over.

Konseptet "psykosomatisk" er jeg helt med på. Jeg har hatt migrene i alle år, et familieproblem fra fars side. En dør ikke av migrene, men skallebank så en lurer på om tredje verdenskrigen har startet i hue er ikke helt koselig. Jeg er ikke den som er verst plaget, men noen anfall i året blir det jo. Spesielt i forbindelse med psykisk stress og varme.  Så at jeg har hatt mer migrene de siste månedene enn jeg har hatt de siste ... tjah, fem årene er ikke noen overraskelse. For ikke å snakke om stive og ømme kroppsdeler. Mine såre flekker har såre flekker. Ævve. Banne. Etc.

Noen dager når jeg skal ut av sengen lurer jeg veldig på hvorfor i det hele tatt jeg gidder å bruke energi på det. Gammal vane, antagelig. Jeg snakker da om de dagene hvor jeg føler meg som om jeg er ca trehundreogåtti år.

Andre ganger er disse "hvorfor stå opp i dag?"-anfallene bare fordi jeg ikke har krefter og energi  i det hele tatt. Disse problemene har blomstret opp nå etter mors død, hvilket jeg ikke egentlig er så veldig overrasket over.  En kan vel ikke få større porsjon psykisk stress slengt i hue enn et dødsfall i familien, hvor du da har regnet avdøde som din beste venn, mor, hjelper, støtte, grunnen til å leve videre i enkelte tilfeller. Å si at jeg er sliten er litt som å si at Glomma er fuktig: Et kjempemessig understatement.

Nå begynner jeg å bli semi-humanoid i det minste. Hvor lang tid det tar før jeg blir sånn ca meg sjøl er en annen sak. Jeg gidder ikke å planlegge sånt når jeg ikke har den fjerneste anelse om hvordan det i såfall skal skje. Det blir litt penger på meg, bil + ny pc står høyt på ønskelisten. Får se hvor mye det blir når all gjeld og dritt skal betales. Det kan nok bli interessant.

Jeg sov i natt!

Det burde egentlig ikke vært noe merkelig med å sove: Plumpe ned i senga, ligge godt, bli borte, våkne dagen etter og ikke være sliten. Teoretisk sett er det visst sånn det foregår.

Jeg har aldri vært med på så mye av den opplevelsen. Søvnproblemer vet jeg mer om enn jeg vil vite, selv om jeg tar sovetabletter. Men det blir allikevel bedre enn ingenting, så hit med pillene om mulig.

Men i natt: Jeg tok min dose i går kveld, og håpet som alltid på at jeg nå kunne hvile littegrann. Og det gjorde jeg! Det var såpass ok at jeg faktisk ble sjokka da jeg våkna og det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde sovet bra uten problemer.

I følge min mor var jeg født med forstyrrelsen i søvnmønsteret, hun hadde ikke tall på alle de gangene hvor lille meg lå i senga og glante i taket ved midnatt. Selv jeg vet at unger ikke bør være våkne på den tiden. Da jeg begynte på skolen og videre opp i tenårene gjorde jeg det bra på skolen, noe som til dags dato undrer meg: Jeg gikk jo som en zombie den første halvdelen av dagen.

Trøtt som fyh på kvelden, får jeg sove? Nix. Det er mer regel enn unntak for meg. Jeg tror jeg har prøvd alle triks og stort sett de fleste midler for å få sove på et eller annet vis, men neidah. Det eneste som funker er piller av den sterkere sorten, den som de fleste andre går totalt i dørken av og er småfulle dagen etter. For meg er det ta pillen, sovne (forhåpentligvis), fungere som jeg skal dagen etter.

Hvorfor det er så vet da #"%& og ikke jeg, men det gjelder stort sett alt. Smertestillende ditto. Jeg har et klart minne av meg selv som ca åtte eller ni, og migreneanfall på gang. Jeg visste at vi hadde smertestillende i huset, og tok det som sto på boksen at var passende for barn. Kjente jeg lettelse i skallen? Niks. Da var jeg så frustrert at jeg helte inn til voksen dose, og da sluttet den tredje verdenskrigen inni hue mitt sånn ca.

Dette gjelder i dag også. Reseptfrie legemidler gidder jeg ikke en gang å ha i huset, om jeg drikker vannet mitt med eller uten tablettene har det samme effekt på smerte. Da fungerer faktisk meditasjon bedre, i alle fall opp til et visst nivå. Er det snakk om migrene på gang finnes det tabletter som faktisk skal stoppe det, og de fungerer sånn ca - hvis jeg får forvarsel. Da kan jeg ta et par av dem og gjerne legge meg litt på sofaen. En halvtime eller så etter så er jeg meg sjøl.

Visstnok er det enkelte personer som har det sånn, noe med at kroppen enten blir kvitt virkestoffene i tabletter for fort eller at de ikke tas opp, jeg husker ikke. Men det sier vel litt at den siste gangen jeg følte full smertelindring av en tablett inneholdt den morfin. Sukk. Det var ganske intens smerte også, nyoperert etter gastric bypass. En sånn tablett og jeg kjente faktisk ikkeno bortsett fra at jeg ble litt slapp. Smerten forsvant ganske så fort, og det er vel mulig det var derfor jeg var litt fnisete. Ingen smerte etter kraftig smerte er digg. Så tok jeg min vanlige dose av sovetabletter, tanken var at de antagelig ble sparket til nye høyder av morfinen, og det fikk jeg rett i: Ti timers uavbrutt og god søvn. Det er sjeldne saker, det!

Dagen etter var jeg faktisk humanoid igjen også, selv om magen ikke akkurat var så god. Heldigvis har jeg alltid hatt godt grokjøtt eller hva en nå skal kalle det, jeg var meg sjøl etter ca en uke. Litt ømt, men bleh, det var ikke verre enn muskelverk jeg generelt har allikevel, så litt fra eller til gjorde meg ingenting.

Følelser. Bleh, skulle ønske de forsvant. De er så slitsomme.

I løpet av tiden mor var syk og ikke ble bedre ble jeg frustrert. Når noen jeg er glad i har problemer av noe slag og jeg ikke kan gjøre noe blir jeg det. Så fikk hun diagnosen polymyalgia reumatica. Smerte i musklene istedenfor i leddene. Kjempefin miks når en har revmatisme fra før. Dvs ganske herpa bevegelsesmuligheter. Det medførte at min aktive, utadvendte mor måtte gire ned det vanlige tempoet og ga opp bilkjøring. Hun følte seg rett og slett ikke sikker med det.

Dama klarte å lære seg å bruke pc i den tiden hun fremdeles kunne gå litt, hun sa at det var fordi hun trodde hun kom til å få mer problemer, og ville gjerne ha muligheten for å i det minste lese aviser uten å gå ut. Gjett om jeg var glad datalærer!

Så la jeg merke til at håndskriften hennes ble dårligere, samme ting med styrken i hendene. Hun hadde problemer med å gjøre noe så enkelt som å spise og drikke fordi hendene var for svake. Den siste tiden kunne hun ikke en gang åpne en klesklype. Selv evnen hennes til å snakke ble dårligere. Er det noe som er feil så er det mor med de problemene. Selvstendig? Ikke så mye. Hun hatet ideen om å være avhengig av hjelp, da hun var en del år yngre fortalte hun meg at hennes verste mareritt var å ende opp i en seng, uten å kunne gjøre noe selv, og være klar i hodet.

Hun endte opp i en seng, kunne ikke gjøre noe selv, og var helt klar til siste stund. Det var hjerteskjærende å se at min sterke, stolte, flotte mor ble til en sekk i en seng. Jeg kunne grine bare av det. Vi kunne snakke, selv om taleevnen hennes forsvant ganske gradvis. Så kom det en infeksjon, og jeg vet jo at infeksjoner hos eldre med nedsatt almentilstand kan være farlige greier. Legg til nedsatt hjertefunksjon... jeg var vel ikke egentlig så veldig overrasket da det tok slutt.

Det betyr ikke at jeg var deprimert, forbanna, nummen, kvalm, frustrert og ellers alle følelser mulig å ha, alt i en eneste total smørje i hjernen min. Skrike, banne, hyle, knuse noe, kverke noen, spy, grine, jeg hadde lyst til å gjøre alt på en gang. Men orket ikke. Energien min er et sted misc lysår ute på minussiden fremdeles.

Så ser jeg ut. Vår, grønt på trærne, fuglesang, hvitveis. Vanligvis liker jeg det, men mor var storfan, dvs at det er litt nedtur å se den fine våren. Regnet er velkomment, da. Det får meg til å slappe av, dvs bedre nattesøvn. Om jeg ikke får min nattesøvn er jeg ikke humanoid, da er jeg noe jeg helst ikke vil vite.

Jeg står ved hva jeg har sagt alltid og kommer til å si: Jeg hadde verdens beste mor, om jeg kunne velge mor og bli født igjen så hadde jeg valgt henne. Tvert. Glem alt og alle andre, jeg kan i min villeste ( og den kan være VILL) fantasi ikke forestille meg at det er mulig.

Så dagens ord er URK. Eller BLÆH.

Sliten

Jeg har løpt rundt som ei hugærn høne i over en måned nå etter at mor døde, og det kjennes. Alt styr og tull som følger etter et dødsfall er til å bli sprø av.

Ikke at jeg er så veldig normal til å begynne med, men det er en annen sak...

Nå er endelig leiligheten tømt og vasket, og det passer meg bedre enn bra. Den første gangen jeg var der etter at hun døde satt jeg meg rett ned og grein, jeg ventet på at hun skulle titte rundt hjørnet og si hei. Tingene, notisboken, brillene, til og med lukten i leiligheten sammensverget seg mot meg den dagen.

Men nå er alt tomt, og den eneste lukten nå er rett og slett grønnsåpe. Riktignok ser min leilighet ut som et mindre katastrofeområde pga esker, kasser, bokser og diverse jeg ikke har hatt tid eller ork til å gjøre noe med, men det er overkommelig. Når bare leiligheten blir solgt så skal jeg være veldig fornøyd.

Litt penger blir det på meg også. Ikke noen formue, men jeg får i alle fall betalt gjelden min og har litt til overs, det er ikke så verst. Jeg vil SÅKLART heller ha mor enn all verdens penger, men siden det er klin umulig så får jeg heller gjøre det beste ut av situasjonen.

Hukommelsen min fungerer snodig - når den fungerer i det hele tatt. Da jeg tenkte på dette kom en samtale tilbake til meg. For noen år siden spurte mor meg faktisk om hva jeg ville gjort den dagen hun døde. Det som plumpet ut av meg da var: "Ta med det som betyr noe for meg fra leiligheten og solgt den. Kanskje jeg kunne fått en bedre leilighet sjøl for pengene, hva synes du om det?" Mor ga meg bare en klem, men jeg har ikke blitt kvitt tanken etterpå, så jeg kommer til å gjøre akkurat det. Jeg kommer nok også til å kjøpe noe "unødvendig" men kult, for eksempel en ny pc. Den jeg har funker jo, men duppeditter er alltid interessant. Særlig nye duppeditter som kan gjøre mer.

Rik av arven? Ha ha ha, veldig morsomt. Men jeg skal holde nøye utkikk etter leilighet som passer økonomien og som jeg kan bo i til jeg blir båret ut av den. Altså null trapper. Jeg fikk fullstendig fnatt på alle mulige og umulige måter av å se mor bli mer og mer handicappet og få mer og mer problemer med trappene, så om jeg kan unngå akkurat det problemet ville det vært helt supert.

Min mentale helse kommer også inn i bildet her: Jeg har et mildt sagt ustabilt nervesystem, og ettersom visse steder gir meg minner som gjør systemet enda mer ustabilt så vil jeg helst ikke være på disse stedene mer enn jeg absolutt må. De to stedene jeg bodde på før jeg flyttet hjemmefra er et eksempel, et annet er mors leilighet som jeg står i ferd med å selge. Et av de stedene jeg bodde på som barn har dobbel negativitet for meg, for like ved gaten vi flyttet fra da jeg var ti år er det et sykehjem, og det var akkurat der mor døde.

Selv leiligheten her begynner å gi meg småfnatt, ettersom mor var så mye her og vi hadde det så koselig sammen. Titte på film, drikke litt vin, skravle og skravle litt mer. Joda, vi har alltid hatt det utrolig bra. Men nå har tanken på å finne et sted jeg ikke har noe spesifikke minner slått seg ned i hjernen min og satt seg ganske så godt fast. Jeg vil gjerne vente litt, ikke forhaste meg. I mitt liv har jeg flyttet fire ganger, og om jeg får de som jeg vil så blir den femte gangen den siste. Disse fire gangene har blitt litt "fort og gæli", og ting ble ikke helt som jeg ville ha dem. Nå vil jeg gjerne se om jeg kan rette på det.

En får se hva som skjer når ting roer seg ned, har jeg litt flaks så gjør nervene mine det også. Det er lettere å tenke når en ikke har et par tyfoner i skallen, de lager bare rot av tankene.