I alle fall nå når jeg er alene med det. I hele mitt liv har jul vært synonymt med familie, samvær og god mat. Jeg er mildt sagt ikke kristen, og det kommersielle styret med julegaver, julemat, juleditt og juledatt gir meg lyst til å sparke noen til månen.
Solvervet er den gamle grunnen til at alle festet på denne tiden av året, og det kan jeg i det minste se grunnen til. Det var en fredelig kveld med meditasjon og tanker den 22 for meg, og det betyr MYE mer enn all kakling om urelaterte ting jeg har sett i media siden... tjah, lenge.
Nå etter at mor døde og de personene jeg kaller venner bor så inn i gamperæva langt unna at det er til å bli sprø av har hele julekonseptet bleknet for meg. Tro meg eller la være, men det er rett og slett kjedelig. TV er full av julete juledill, alle prater om jule-whatever, reklame for å kjøpe julegaver for skremmende pengesummer om en regner på det. Julegaver på avbetaling en blir ferdig med om to år? Seriøst? Hvis ikke det er hyperkommersielt og ganske kvalmt vet jeg ikke hva det er.
Jada, hadde personer jeg trives sammen med vært innen rekkevidde er det dønn sikkert at jeg hadde vært mer interessert, men siden kattepus er det eneste levende vesen her så gir jeg ganske beng. Det gjør da også pus, hun er fornøyd bare matskål er full, hun har en behagelig plass å ligge på og gjerne jevnlige porsjoner med kos.
Så inntil jeg får grunn til noe annet gidder jeg ikke å bruke tid, energi og penger på juleting.
onsdag 25. desember 2013
onsdag 11. desember 2013
Et av universets store mysterium
Åssen kan et så lite vesen som min trekilos katt breie seg utover en halv seng når den aktuelle senga i tillegg er 120 cm bred?
Jeg har blitt veldig begeistret for den nye senga, totalt digg å ligge i, og ellers alt det gode en ellers kan si om en seng. Det har vist seg at pus er enig med meg, ettersom hun pleier å legge seg ved siden av hodeputen når jeg skal sove.
Utover natten flytter vi selvsagt på oss, og i løpet av de under to ukene vi har bodd her har jeg våknet mange ganger av at klumpen jeg la meg på da jeg snudde meg mjauer og vrir på seg.
De gangene pus ikke ligger ved hodeputen er det ved tærne som er favoritten, og det er jo helt greit - der er det best plass, og jeg får en fotvarmer på kjøpet ;)
Jeg har blitt veldig begeistret for den nye senga, totalt digg å ligge i, og ellers alt det gode en ellers kan si om en seng. Det har vist seg at pus er enig med meg, ettersom hun pleier å legge seg ved siden av hodeputen når jeg skal sove.
Utover natten flytter vi selvsagt på oss, og i løpet av de under to ukene vi har bodd her har jeg våknet mange ganger av at klumpen jeg la meg på da jeg snudde meg mjauer og vrir på seg.
De gangene pus ikke ligger ved hodeputen er det ved tærne som er favoritten, og det er jo helt greit - der er det best plass, og jeg får en fotvarmer på kjøpet ;)
lørdag 7. desember 2013
Flytta. Delvis. Omtrent. Nesten. Ca. Tror jeg.
Jeg planla å flytte i november hvis mulig. Meg og planlegging går gjerne spektakulært på trynet, det burde jeg jo ha lært meg nå. Hva skjedde? Jeg ble sjuk!
Først fant ryggen min ut at den skulle leke idiot, jeg er temmelig sikker på at jeg gjorde noe kreativt med en muskel eller to baki der, ettersom det gjorde noe inn i "#¤&// vondt å gjøre annet enn å gå eller ligge. Så fikk jeg vondt i magen, stadig verre, og meg min store idiot ignorerte det jo. Kålhue. Helt til det gjorde enda mer vondt enn ryggen, da var det på akutten den 17 november. Jeg forklarte at jeg ikke hadde spist noe særlig de tre siste dagene, bare drukket, fordi jeg ble kvalm bare av å se på mat. Legen tittet på meg, pirket litt på min ømme mage (ÆÆÆVVVEEE!!!) og fortalte meg klart og tydelig at jeg burde opereres. Nå. Jeg fikk ikke en gang lov til å kjøre, jeg ble stappa inn i en taxi.
What the fuck?
Jeg fant meg selv på NÄL (Norra Älvsborgs Länssjukhus) på kvelden og på et operasjonsbord ved midnatt. Sov godt med narkose, det er en av de få fordelene med å være på et sykehus når en har søvnproblemer. Våknet opp med ryggmargsbedøvelsen fremdeles sittende i, et kateter og et drypp. Slanger og ledninger overalt, selv nedi halsen. Uærgh. Føltes som om noen hadde skrubba innsiden av halsen min med sandpapir, IKKE kos. Jeg hadde whiskyrøst i to dager etter at de tok ut den slangen. Har hørt at noen har fetisj på sykehusscenarioer opp til og inklusive mating med slange i nesen, og det forstår jeg ikke. Men det er en annen sak.
Så fikk jeg vite hva årsaken til smerten i magen var: Jeg hadde et brokk i magen, og der hadde tykktarmen brettet seg inn og hele systemet mitt hadde stoppet. De åpnet meg og fikk rettet ut tarmene dit de skulle være og sydde igjen. Hadde jeg kommet senere ville det blitt seriøs tarmslyng av det, med fjerning av tarm og mulig livsfare inkludert. Gulp.
Diverse bannord fløy ut av meg da legen sa at jeg ikke skulle løfte noe som veide mer enn 3-4 kilo på minst 4-6 uker. Akkurat hva jeg trengte midt oppi en flytt.... NOT! Fikk hjelp til å rydde ut av kåken og stappet det letteste inn i bilen, inklusive en meget sur kattepus. Hun HATER buret, for å si det pent, så jeg endte opp med misc ekstra stripedekorasjoner og et knurrende bur ved siden av meg i bilen. Vel framme kom lederen i sameiet for å ønske meg velkommen, og jeg fortalte hva som hadde skjedd. Poof, damen tok alt ut av bilen og bar det opp for meg. Jeg fikk bare ta kattebur. Snakk om kjapp reaksjon!
Sykdomshistorien stopper ikke her, da. Etter et par dager til var magen på ny øm, sår og veldig rød, samt at bandasjen ble gjennomklissete av det som rant ut av såret. Åja, og feber til dessert. Hjælp. Klok av skade dro jeg tilbake til sykehuset, hvor de tok nok blod til å fore familien Dracula og gjorde meg ennå litt mer susete enn jeg var. Tror jeg, det er litt tåkete. Men jeg fikk antibiotika, som tok feberen og den store ( ca middagstallerken) røde flekken rundt såret på vel to dager. Fascinerende, egentlig.
Men jeg får fremdeles ikke løfte noe, og jeg vil gjerne ha tingene mine hit istedenfor på lager, så jeg skal ta endel telefonsamtaler på mandag og se hva som kan la seg fikses. Å si at det er frustrerende er bare fornavnet, men det burde i det minste være nok til å minne meg på at jeg ikke bør planlegge mer enn absolutt nødvendig. Murphys lov slår inn og ting blir totalt FUBAR uten at jeg en gang vet hva som skjer. Så gammal som jeg er nå burde jeg jo vite bedre, men jeg er ikke gammal nok til å skylde på senilitet eller noe lignende ennå. Kan kanskje skylde på at jeg er født sånn, vet ikke riktig.
Heldigvis har jeg i det minste fått den nye sengen hit, og jeg angrer ikke på kjøpet av den. Dyr som %¤&((), men det kjennes også når jeg legger meg. 120 cm bred, regulerbar, Tempur. Mmmmmm... En kan jo få sovefetisj av mindre. *flire* Pus er nesten like glad i den som jeg er. Hun har nemlig alltid likt å ligge i sengen med meg, men det har ikke alltid fungert så bra pga at jeg har mer eller mindre laget kattemos når jeg snur meg. Skjer ikke med denne sengen, det er antagelig plass til en tre-fire katter her uten at det blir trangt. Ganske digg.
Har fått bokhyller også, dog uten noen bøker i foreløpig. Hvis jeg får leid noen til å kjøre og bære kan jeg ha det koselig med å stappe bøker i hyller framover. Venter også på en sofa, da burde det begynne å bli ok her. Gardiner vil også være en fordel, ettersom det nå er minusgrader og det er _kaldt_ ved vinduene. Bra jeg fikk med meg vifteovnen, ellers hadde jeg måttet holde meg under misc dyner og tepper. Fikk nemlig med meg et antall av dem, ettersom denslags ikke er spes tungt.
Det var litt kjedelig de første par kveldene etter at jeg ble noe bedre, men jeg kom nok ut av febersusingen til å komme på at jeg hadde to nyttige ting: En trådløs router og en laptop. Det var en filleting å komme på internett, og det er aldri feil. Fremdeles litt kjedelig fra tid til annen, savner bøkene mine veldig. Men jeg er fremdeles nesten skremmende trøtt, det er vel kroppen min som sier at jeg ikke er 100% frisk ennå. Med andre ord: Ny seng blir brukt flittig.
Først fant ryggen min ut at den skulle leke idiot, jeg er temmelig sikker på at jeg gjorde noe kreativt med en muskel eller to baki der, ettersom det gjorde noe inn i "#¤&// vondt å gjøre annet enn å gå eller ligge. Så fikk jeg vondt i magen, stadig verre, og meg min store idiot ignorerte det jo. Kålhue. Helt til det gjorde enda mer vondt enn ryggen, da var det på akutten den 17 november. Jeg forklarte at jeg ikke hadde spist noe særlig de tre siste dagene, bare drukket, fordi jeg ble kvalm bare av å se på mat. Legen tittet på meg, pirket litt på min ømme mage (ÆÆÆVVVEEE!!!) og fortalte meg klart og tydelig at jeg burde opereres. Nå. Jeg fikk ikke en gang lov til å kjøre, jeg ble stappa inn i en taxi.
What the fuck?
Jeg fant meg selv på NÄL (Norra Älvsborgs Länssjukhus) på kvelden og på et operasjonsbord ved midnatt. Sov godt med narkose, det er en av de få fordelene med å være på et sykehus når en har søvnproblemer. Våknet opp med ryggmargsbedøvelsen fremdeles sittende i, et kateter og et drypp. Slanger og ledninger overalt, selv nedi halsen. Uærgh. Føltes som om noen hadde skrubba innsiden av halsen min med sandpapir, IKKE kos. Jeg hadde whiskyrøst i to dager etter at de tok ut den slangen. Har hørt at noen har fetisj på sykehusscenarioer opp til og inklusive mating med slange i nesen, og det forstår jeg ikke. Men det er en annen sak.
Så fikk jeg vite hva årsaken til smerten i magen var: Jeg hadde et brokk i magen, og der hadde tykktarmen brettet seg inn og hele systemet mitt hadde stoppet. De åpnet meg og fikk rettet ut tarmene dit de skulle være og sydde igjen. Hadde jeg kommet senere ville det blitt seriøs tarmslyng av det, med fjerning av tarm og mulig livsfare inkludert. Gulp.
Diverse bannord fløy ut av meg da legen sa at jeg ikke skulle løfte noe som veide mer enn 3-4 kilo på minst 4-6 uker. Akkurat hva jeg trengte midt oppi en flytt.... NOT! Fikk hjelp til å rydde ut av kåken og stappet det letteste inn i bilen, inklusive en meget sur kattepus. Hun HATER buret, for å si det pent, så jeg endte opp med misc ekstra stripedekorasjoner og et knurrende bur ved siden av meg i bilen. Vel framme kom lederen i sameiet for å ønske meg velkommen, og jeg fortalte hva som hadde skjedd. Poof, damen tok alt ut av bilen og bar det opp for meg. Jeg fikk bare ta kattebur. Snakk om kjapp reaksjon!
Sykdomshistorien stopper ikke her, da. Etter et par dager til var magen på ny øm, sår og veldig rød, samt at bandasjen ble gjennomklissete av det som rant ut av såret. Åja, og feber til dessert. Hjælp. Klok av skade dro jeg tilbake til sykehuset, hvor de tok nok blod til å fore familien Dracula og gjorde meg ennå litt mer susete enn jeg var. Tror jeg, det er litt tåkete. Men jeg fikk antibiotika, som tok feberen og den store ( ca middagstallerken) røde flekken rundt såret på vel to dager. Fascinerende, egentlig.
Men jeg får fremdeles ikke løfte noe, og jeg vil gjerne ha tingene mine hit istedenfor på lager, så jeg skal ta endel telefonsamtaler på mandag og se hva som kan la seg fikses. Å si at det er frustrerende er bare fornavnet, men det burde i det minste være nok til å minne meg på at jeg ikke bør planlegge mer enn absolutt nødvendig. Murphys lov slår inn og ting blir totalt FUBAR uten at jeg en gang vet hva som skjer. Så gammal som jeg er nå burde jeg jo vite bedre, men jeg er ikke gammal nok til å skylde på senilitet eller noe lignende ennå. Kan kanskje skylde på at jeg er født sånn, vet ikke riktig.
Heldigvis har jeg i det minste fått den nye sengen hit, og jeg angrer ikke på kjøpet av den. Dyr som %¤&((), men det kjennes også når jeg legger meg. 120 cm bred, regulerbar, Tempur. Mmmmmm... En kan jo få sovefetisj av mindre. *flire* Pus er nesten like glad i den som jeg er. Hun har nemlig alltid likt å ligge i sengen med meg, men det har ikke alltid fungert så bra pga at jeg har mer eller mindre laget kattemos når jeg snur meg. Skjer ikke med denne sengen, det er antagelig plass til en tre-fire katter her uten at det blir trangt. Ganske digg.
Har fått bokhyller også, dog uten noen bøker i foreløpig. Hvis jeg får leid noen til å kjøre og bære kan jeg ha det koselig med å stappe bøker i hyller framover. Venter også på en sofa, da burde det begynne å bli ok her. Gardiner vil også være en fordel, ettersom det nå er minusgrader og det er _kaldt_ ved vinduene. Bra jeg fikk med meg vifteovnen, ellers hadde jeg måttet holde meg under misc dyner og tepper. Fikk nemlig med meg et antall av dem, ettersom denslags ikke er spes tungt.
Det var litt kjedelig de første par kveldene etter at jeg ble noe bedre, men jeg kom nok ut av febersusingen til å komme på at jeg hadde to nyttige ting: En trådløs router og en laptop. Det var en filleting å komme på internett, og det er aldri feil. Fremdeles litt kjedelig fra tid til annen, savner bøkene mine veldig. Men jeg er fremdeles nesten skremmende trøtt, det er vel kroppen min som sier at jeg ikke er 100% frisk ennå. Med andre ord: Ny seng blir brukt flittig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)