Venner

Jeg fikk besøk av to gode venner i går, venner jeg ikke har sett på altfor lenge. Det var som å få en porsjon glede. En stor porsjon. Ikke at det går an å måle, men dog.

Venner er vel det beste som finnes. Jeg har grublet meg både gul og grønn over muligheten for at noe bedre eksisterer, men til dato har jeg ikke kommet på noe. Har jeg mange venner? Nei, en liten håndfull. Har jeg gode venner?

JA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Deres vennskap kan ikke telles i antall hoder, sånn som en teller bekjente. Folk som er ok å prate litt generelt med, kanskje ta en kopp kaffe sammen på en kafe eller noe i den retningen. Jeg kjenner mange sånne, de en sier "hallo" til og går videre uten å tenke så veldig mye over det.

Men gode venner, de en gjør absolutt hva som helst for - bokstavelig - er verdt mer enn gull og alt annet for meg. Tanken på hva som hadde skjedd uten dem er skremmende. Jeg ser meg selv låst inn i noe, om det er en celle, polstret rom på asyl eller i en kiste, vet ikke helt, men noe annet kan jeg ikke forestille meg.

Dyr er noe av  det samme, de tilbyr betingelsesløst vennskap, og det er like herlig, bare på en annen måte. Jeg har en katt, og pus fungerer som nervemedisin på fire poter for meg. Igjen, uten dyr så hadde situasjonen vært noe som "blæh"  bare begynner å beskrive. Antagelig så hadde jeg vært ganske dypt inni pilleavhengighet, av type "rasle når en går".

Nå har jeg både venner og dyr, og bare tanken får meg til å smile. Litt skjelvent, det må jeg innrømme, men det er veldig avslappende bare å tenke på at de er der.

Så: Alle gode ønsker mulig til mine venner, dere vet hvem dere er.  Kan jeg gjøre noe for dere, så si det. Det vil gjøre meg utrolig glad. Er det noe jeg digger vilt og hemningsløst så er det å kunne gjøre noe for venner, om det så bare er noe så lite som å servere en kopp te.